Familien!
Familien består da av: meg Ingrid og samboern min Øyvind. Vi er begge 24 år, forlovet og har vært samboere i 6 år. Jeg jobber i barnehage, og jeg må si det er veldig godt å ha helgene fri til utstillinger! Øyvind jobber med distribusjon av dyrefor i midt Norge. Vi reiser landet rundt på utstilling med hundene våre, og har også vært så heldige og få jobbe på noen av utstillingene vi drar på, noe vi er meget fornøyd med, for dette liker vi virkelig å holde på med! Vi holder hus i Melhus i Sør-Trøndelag.
Vår felles lidenskap er jo selvfølgelig HUND. Vi har begge vokst opp med hund, og i Øyvind's familie har det vært jakt som har vært den store interresen, og dunker har vært en trofast følges venn i mange mange år. Jeg derimot vokste opp med en blandings hund av Husky og labrador. Fox het han og ble fjorten år gammel. Han lærte meg mye og etter han gikk bort, bestemte jeg meg for at jeg ville drive med hund i fremtiden. Da jeg flyttet hjemmefra, var det en omplassert husky gutt, ved navn Neron, som ble min første hund. Etter endt studier begynte jeg å jobbe og da fikk jeg ikke tid nok til å gi Neron det han trengte. Jeg lånte han bort til en kennel som drev med sledekjøring ikke langt fra der jeg bodde. Der ble han i 2 år, før han klarte å skade foten sin og kunne ikke trekke lenger. Jeg fikk han tilbake, og etter noen uker hadde jeg funnet det perfekte hjem til han, et pansjonist par som bodde landlig til og hadde masse av tid til han, så han lever den dag i dag som en lykkelig familie hund.
Neron etterlot seg et tomrom, jeg traff øyvind, vi flyttet sammen og det ble snakk om å skaffe hund sammen. Begge to var enige om at vi ville ha en liten hund men som man likevell kunne trene med og evnt stille ut etter hvert, valget stod mellom Dvergpinscher og Basenji. Vi kjøpte vår første DP i 2007 og har siden vært forelsket i denne rasen. Jeg klarte ikke å glemme basenjien, så etter mye research fant jeg både oppdretter og en spennende kombinasjon som jeg bare måtte ha valp fra.
Vår første basenji "Krona" (Kingwanas Glory Of The Spotlight) kom til oss i februar 2010.
Den fritiden vi har går til hundene, de er barna våre og lever sammen med oss som fullverdige familiemedlemer! Dette trives vi best med alle sammen. Vi driver aktiv med utstilling, går turer, trener, leker og koser i sofan på kveldene. Det vi setter aller høyest, er at hundene våre skal ha det bra og at de trives i flokken. De er med oss overalt, de får ligge i sofan sammen med oss, og sove i sengen om natten noe de ELSKER, og noe vi liker veldig godt, da blir det ekstra godt og varmt på kalde vinter dager. Vi er også veldig opptatt av at de skal få den mosjonen og aktiviseringen de trenger. Så vi går turer hver dag og lager oppgaver for de, som de må tenke litt for og løse. Annet enn det går vi en del kurs. Vi har gått både handler kurs, agility og spor kurs, og det er utrolig GØY! Vi starter vell opp litt mer seriøst med den sporten hunden synes er aller best. Det er jo hva hundene liker som blir avgjørende. Så vi får se hva det blir til etter vært.
Før hunde aktiviteter tok over fritiden for fult, så drev jeg med badminton. Konkurerte i Norges toppen og endte opp som trener etter 9 år på banen selv. Trener var jeg i 3 år før det ble mye jobb og mye hund, så badminton ble lagt på hyllen. Øyvind har tidligere vært fotball dommer, dette holdt han på med i 5 år, men har nå lagt den interresesn på hylla til fordel for hundeaktiviteter, noe JEG er meget fornøyd med!
Det bor også to katter sammen med oss, de er begge innekatter siden jeg har mistet en del katter i trafikken, og fordi at jeg har bodd rett ved en vei nesten hele livet. Den ene katten vår er Silver King på 8 år. Han er langhåret grå, og som kattunge så det ut som han hadde fått støtt, pelsen stod rett ut hver dag. Søtnosen. Han kalles til daglig bare Silver. Han har jeg hatt fra han var kattunge, og det er den goeste katten jeg noen gang har hatt. Han er utrolig kresen spes på tørrfor, men han elsker derimot: melon, ost, pannekake, paprika potetgull, tunfisk, yoghurt, kylling og laks. Den beste ligge plassen hans er på skuldrene våre. Dette tror jeg kommer av at når jeg gikk tur med han som liten, så klatret han som regel opp dit, for å følge med og ha oversikten. Så det er en trygg plass. Jeg har hatt mange katter oppgjennom oppveksten, men han er den beste av dem.
Så har vi Manchester som blir 2 år i april. Han hentet vi hjem fra min stemor i juni i fjor. Min stemor har fortsatt hans mor, og min ene søsster har hans bror. Han er svart og hvit. Han ser nesten ut som en herre mann i dress, han har hvite poter, som da blir som sokker, hvit på magen, som da blir shorta, og hvit på begge sider av snuten, som da blir sløyfa på en dress eller en hvit sløyfe da, mens resten er svart. En staselig kar med andre ord. MEN han er den mest rampete katten jeg har hatt. Det han elsker mest er å utforske, alt som kan krypes inn i, JA, det krypes inn i , alt han kan hoppe oppå, hopper han oppå, som f.eks kjøleskap, kjøkkenbenken, seksjonen, garderobe skap o.l. Han er et matvrak, spiser alt han kommer over, går du fra kjøkkenbordet et sekund, så tar han maten din! Han er også bestekompis med Meggie, de leker mer sammen de to, enn hva Meggie og Fixa gjør. Så om noen er usikker på om katter og DP'r går sammen, så er det bare og ringe! Manchester er også veldig kosen av seg, ligger du på sofan med et pledd så må man regne med å få en katt i fotenden! Han er ung ennda, så han er fryktelig leken av seg! Han var skikkelig ille den første tiden, for om vi hadde besøk, og de satt med hendene i kryss, så la han seg ned og jaktet på fingertuppene deres, (de stikker jo ut om man har hendene i kryss) å der satt besøket med en katteklo i fingertuppen, det er ikke serlig godt, men han ville jo bare leke :P