Familien!
Familien består da av: meg Ingrid og samboern min Øyvind. Vi er begge i en alder av 21 år og har vært sammen i 3. Jeg jobber på utestedet Ricks i Trondheim, så jeg er begavet med en del fritid! Øyvind jobber som lastebil sjåfør, og kjører distribisjon melhus-støren.
Vår store felles lidenskap er jo selvfølgelig den utrolige fine rasen dvergpinscheren. Meste parten av fritiden vår går til hundene våre. Vi går turer, trener, leker og koser i sofan på kveldene. Det vi setter aller høyest, er at hundene våre skal ha det bra og at de trives i flokken. De er med oss overalt, og det trives de med. De er også ganske bortskjemte, de får ligge i sofan sammen med oss, og da liker de helst å ligge helt inntil oss eller pakke seg inn under et pledd. De får også sove i sengen sammen med oss, noe de ELSKER, og noe vi liker veldig godt, da blir det ekstra godt og varmt på kalde vinter dager. Men når det er løpetid da må de ligge i buret, har ikke så veldig lyst til at de skal ligge med truse på om natten eller at senga vår skal bli full av blod. Men det er da ikke snakk om så mange dager i året, så de overlever fint, uten å klage. Vi er også veldig opptatt av at de skal få den mosjonen de trenger og å bli aktivisert. Så vi går mange turer hver dag og lager oppgaver for de, som de må tenke litt for og løse. f.eks velte en flaske som står opp ned med en godbit inni, eller gjemme godbiten så de må finne den o.l oppgaver. Annet enn det liker vi at de får brukt seg litt, så det blir en del kurs på oss. Jeg har allerede gått agility kurs med Fixa, og skal gå både spor, mere ag og handler kurs mot våren. Det blir GØY! Til slutt starter vi aktivt med den "sporten" hundene liker best, for det er jo hva hundene liker som blir avgjørende, nytter ikke å gå agility o.l. om hunden hater det! Så vi får se hva det blit til etter vært.
Annet enn å holde på med hund på fritiden så driver jeg med badminton, har spilt i snart 9 år og vært trener i 3, synes det er utrolig gøy. Øyvind er fotball dommer, og dette har han holdt på med i snart 5 år. For noen måneder siden flyttet vi til et koslig hus på Rognes, som ligger ca ti min kjøring fra støren. Dette må være plassen gud glemte, men også plassen folk kaller for "Verdens Navle", Gudene vet hvorfor, for her finnes det bare (å det er helt sant) en riksvei som strekker seg gjennom hele Rognes mot Røros og videre, ei elv, en skog, og ennda flere skoger, en dagligvare butikk med to pumper (en bensin og en diesel), en blomster butikk, 5 nabohus, og 10 minutt kjøring til den nermeste hytta. Kort og greit, vi bor såpass langt inn i ingenmanns land, at folk velger å bygge hytter her. MEN det er også ganske rolig, lite trafikk, utrolig fin natur, bortskjemt med tur stier, alle kjenner alle, et paradis for hunder, og vi bor en halv times kjøring unna vår egen hytte. Vi trives kjemmpe godt her, og kommer til og bo her en GOD stund!
Det bor også to katter sammen med oss, de er begge innekatter siden jeg har mistet en del katter i trafikken, og fordi at jeg har bodd rett ved en vei nesten hele livet. Den ene katten vår er Silver King på 8 år. Han er langhåret grå, og som kattunge så det ut som han hadde fått støtt, pelsen stod rett ut hver dag. Søtnosen. Han kalles til daglig bare Silver. Han har jeg hatt fra han var kattunge, og det er den goeste katten jeg noen gang har hatt. Han er utrolig kresen spes på tørrfor, men han elsker derimot: melon, ost, pannekake, paprika potetgull, tunfisk, yoghurt, kylling og laks. Den beste ligge plassen hans er på skuldrene våre. Dette tror jeg kommer av at når jeg gikk tur med han som liten, så klatret han som regel opp dit, for å følge med og ha oversikten. Så det er en trygg plass. Jeg har hatt mange katter oppgjennom oppveksten, men han er den beste av dem.
Så har vi Manchester som blir 2 år i april. Han hentet vi hjem fra min stemor i juni i fjor. Min stemor har fortsatt hans mor, og min ene søsster har hans bror. Han er svart og hvit. Han ser nesten ut som en herre mann i dress, han har hvite poter, som da blir som sokker, hvit på magen, som da blir shorta, og hvit på begge sider av snuten, som da blir sløyfa på en dress eller en hvit sløyfe da, mens resten er svart. En staselig kar med andre ord. MEN han er den mest rampete katten jeg har hatt. Det han elsker mest er å utforske, alt som kan krypes inn i, JA, det krypes inn i , alt han kan hoppe oppå, hopper han oppå, som f.eks kjøleskap, kjøkkenbenken, seksjonen, garderobe skap o.l. Han er et matvrak, spiser alt han kommer over, går du fra kjøkkenbordet et sekund, så tar han maten din! Han er også bestekompis med Meggie, de leker mer sammen de to, enn hva Meggie og Fixa gjør. Så om noen er usikker på om katter og DP'r går sammen, så er det bare og ringe! Manchester er også veldig kosen av seg, ligger du på sofan med et pledd så må man regne med å få en katt i fotenden! Han er ung ennda, så han er fryktelig leken av seg! Han var skikkelig ille den første tiden, for om vi hadde besøk, og de satt med hendene i kryss, så la han seg ned og jaktet på fingertuppene deres, (de stikker jo ut om man har hendene i kryss) å der satt besøket med en katteklo i fingertuppen, det er ikke serlig godt, men han ville jo bare leke :P
