Å vaksinere valpen mot å bli redd og usikker siden i livet.
En hund trenger å ha selvtillit, å vite at den kan ordne opp, løse konflikter, og finne ut av ting selv.
Delvis gjør en dette ved å la valpen treffe andre hunder; både andre valper, og voksne snille hunder. Ikke voldsomme unghunder, ikke hunder som mobber – treffer dere en av den typen, så skal det stoppes umiddelbart. Mobberen lærer bare å bli enda verre hvis den får lov til å holde på. Den som blir mobbet lærer å bli redd for andre hunder. Ingen av delene er bra. Det er kanskje noe av det verste som kan skje i den følsomme og sårbare valpeperioden.
Den andre delen av denne selvtillits -treningen er å ikke sette altfor mange og strenge grenser. Noen enkle grenser, men ikke stoppe valpen hele tiden, så den til slutt ikke tør å prøve noe. Den blir passiv. Mange gjør ikke annet enn å si nei, nei og fy, fy og ikke gjør ditt og ikke gjør datt. Flytt heler på tingene! Lag en barriere rundt ting dere er redde for. Og la valpen være litt i fred. Ta den med på nye steder hvor den kan undersøke fritt uten innblanding – et nytt sted ute, hjemme hos noen, spør venner og bekjente om dere kan komme på besøk og la valpen undersøke.
En passiv og usikker hund har det ikke godt. Vi vet at mennesker som har hatt en slik oppvekst får et utrolig dårlig selvbilde, og siden i livet får problemer med å gjøre noe i det hele tatt. Det får faktisk hunder også.
Og folk setter ofte mye større krav til en liten valp, enn til barna sine, som faktisk er store og fornuftige nok til å ha noen oppgaver og grenser.
Det tredje dere kan gjøre for å bygge opp valpens selvtillit er å la den få sjansen til å bruke sansene sine (syn, lukt, hørsel, smak og følelse) – litt av gangen – på nye ting. Musikk og milde lyder fra de kan høre. Etter hvert flere og mer forskjellige lyder. Synet av forskjellige ting og former. Alle slags materialer, få prøve å gå på, klatre på osv. Kast ut noen ”ting” på den pene plenen din, ei kasse, et gammelt teppe, ødelagte møbler, osv. Osv. Bytt ut, - dere har vel kjellere fulle dere også?
Det fjerde er miljøtrening.
Det vil si la valpe og unghunden oppleve litte nye miljøer. Ikke begynn med mange mennesker, mye trafikk, mye støy. Det blir overdosering, som nervesystemet ikke kan takle, og det kun gi stikk motsatt effekt. Litt av gangen og kort! 10 – 15 min. På nytt sted med litt forstyrrelser, og så litt og litt mer ettersom dere ser at hunden mestrer det og føler seg OK. Virker hunden redd, så kom dere vekk derfra! Da er det for mye for hunden. Det lærer den ingenting av, tvert imot.
Det hunden ikke kan klare, det kan den ikke klare.
Jeg var engang vitne til en instruktør som dro valpen sin på 4 mnd på Norgesmesterskapet i motorcross – med vanvittig støy, 25.000 mennesker og steikende sol. Da jeg traff på dem hadde de vært der i mange timer, og valpen var gått i sjokk. Eieren dro den etter seg – valpen reagerte ikke på noe lengre, og var omtrent bevisstløs. Da hunden var 1½ år hadde de kjempe store problemer med ham, og han ble avlivet før han var 2 år.
Og så har vi alle de som utsetter valpen sin for bare LITT for mye – litt for ofte – og som begynner å få atferdsproblemer litt etter litt.
Les valpen din, respekter at den ikke orker – ta det rolig. Da får du en hund som tåler mer som voksen, og som blir harmonisk.
Sosial trening med andre hunder – på valpens premisser.
Miljøtrening i en takt valpen tåler og kan lære av.
Få mye anledning til å utforske og undersøke på trygge steder.
Ikke knuse den med forbud og masing og ta fra den alt initiativ.
Det er hovedingrediensene i å få en hund som er vaksinert mot å bli redd og i forsvar siden i livet.
Husk at for en hund er lydighet og kontroll fullstendig uten verdi og helt uforståelig.
Vi trenger et minimum av det for å kunne leve med hunden i hverdagen, men ikke tro at det er naturlig for hunden, eller bra for den. Det er det nemlig ikke.